Hensikten med myndighetskontakt og politisk påvirkningsarbeid er å oppfylle forventningene i langtidsplanen Idretten vil! og premissene for idrettsorganisasjonens arbeid.
Overordnet handler dette om å bedre rammevilkår for hele idretten, men arbeidet er også viktig for å synlig gjøre og styrke idrettens rolle i samfunnet.
Arbeid overfor Stortinget, regjeringen og politiske partier gjøres av idrettsstyret og NIFs administrasjon, sterkt understøttet av idrettskretser og særforbund. I 2020 har verdien av idrettens arbeid overfor myndigheter vært tydelig, og samarbeidet på tvers av idrettsorganisasjonen har synliggjort idrettens samlede kraft og vært vesentlig for det vi har oppnådd i koronaåret.
I tillegg til arbeidet som foregår sentralt overfor nasjonale myndigheter og partier, er det et gjennomgående godt og målrettet arbeid i hver eneste idrettskrets overfor fylkene og partiene der.
Det er ikke mulig å isolere idretten fra samfunnet den er en del av, eller se på idrettens tilbud isolert fra samfunnets behov. Derfor har idretten en egen interesse av å styrke sin egen plass og rolle i samfunnet, gjennom å være en aktiv samarbeidspartner og en kritisk utfordrer til politiske beslutninger som fattes på alle forvaltningsnivå. Samtidig er idrettens engasjement en viktig rettesnor og noe å se hen til for både politikere og administrasjoner på alle forvaltningsnivå.
Arbeid overfor Stortinget:
I 2020 jobbet NIF aktivt inn mot Stortinget. Koronapandemien har krevd en særskilt innsats for å synliggjøre uheldige konsekvenser for norsk idrett, og for å adressere behovet for støttetiltak og kompensasjonsordninger. NIF har hatt god dialog med alle partigruppene på Stortinget i perioden, og har formidlet skriftlige og muntlige innspill til flere av sakene som har vært til behandling – i tillegg til statsbudsjettsaker og ekstra ordinære saker knyttet til pandemien.
Arbeid overfor regjeringen:
Foruten den ordinære løpende kontakten og dialogen NIF har med Kulturdepartementet, både administrativt og politisk, har NIF også hatt dialog med øvrige departement og politisk ledelse for å få gjennomslag for sine saker. Det har blant annet vært jobbet aktivt med smitteverntiltak mot Helse og omsorgs departementet, NIFs pensjonsordning i Statens pensjonskasse og mot Arbeids og sosialdepartementet. NIF har også jobbet bredt inn mot flere departement med statsbudsjettsaker og andre relevante idrettspolitiske saker.
Arbeid overfor politiske partier/ programmer – og valgarbeid:
Idrettsstyret har tidligere vedtatt idrettens fanesaker inn mot stortingsvalget. De samme sakene ligger også til grunn for våre innspill til partiene.
Det viktigste arbeidet inn mot stortingsvalget har handlet om å få gjennomslag for idrettens saker inn i partiprogrammene. Dette har vi gjort gjennom skriftlige innspill, innspillsmøter og gjennom bruk av egne nettverk, og via medlemmer av idrettsstyret.
NIF har jobbet aktivt for å få idrettens fanesaker inn i partiprogrammene før stortingsvalget. Vi har fått mange gjennomslag, men flere av programmene har forbedrings-potensial. NIF sender konkrete endringsforslag til partiene, og jobber videre med å få gehør for våre saker i tråd med planen nedenfor. Partiene vedtar sine programmer på landsmøtene våren 2021.
Høsten 2020 laget NIF en tentativ plan for valgarbeidet våren og sommeren 2021. Så langt inneholder forslaget aktiv deltakelse på Arendalsuka, valgturné med idrettspresident og idrettsstyre og utforming av en «verktøykasse» for idrettskretser og særforbund. NIF foreslår også en prioritering av saker innenfor fanesakene, og utforming av kommunikasjon og budskap.
I 2020 hadde NIF relasjoner til Den internasjonale olympiske komité (IOC) ved IOC-medlem Kristin Kloster Aasen. Hun er medlem av IOCs Legacy and Sustainability Commission og leder av IOCs Future Host Commission for the Games of the Olympiad. Gerhard Heiberg er honorært IOC-medlem.
I 2020 var NIF representert i Den internasjonale paralympiske komité (IPC) med kommisjonsmedlemmene Birgit Røkkum Skarstein i IPCs Athletes’ Council og Terje Roel i IPCs komité for de paralympiske leker.
Antero WalinusRinne er styremedlem i både International Coaching Coucil for Excellence og i European Coaching Council. Lars Engebretsen er leder av WADAs komité for helse, medisin og forskning.
I 2020 var NIF representert i fem underkomiteer i De europeiske olympiske komiteer (EOC):
I 2020 ble Terje Roel utnevnt til fungerende president i Den europeiske paralympiske komité (EPC). Anja Rynning Veum er medlem i Den europeiske breddeidrettsorganisasjonens (ENGSO) komité for likestilling i idrett, mens Julie Ravlo er medlem i ENGSOs EUkomité. Vibecke Sørensen og Julie Ravlo er styremedlemmer i fellesorganisasjonen for de nordiske paralympiske komiteene (NORD-HIF).
Foto: Marius Krohn-Hauglie
2020 har vært et annerledes år med tanke på internasjonal representasjon grunnet pandemien. Mange internasjonale arrangementer har blitt avlyst eller utsatt, men en god del har blitt omgjort til digitale møteplasser.
I 2020 var NIF politisk representert ved følgende internasjonale idrettskonferanser, møter og arrangementer:
NIF deltok med administrativ representasjon på European Non Governmental Sports Organisation (ENGSO) sin europeiske idrettsplattform og generalforsamling. En representant for Norge deltok også på Det internasjonale olympiske akademiets ungdomssesjon som ble holdt digitalt over ti dager i 2020.
Siden 2009 har NIF vært partner organisasjon i The European Olympic Committees (EOC) EUkontor i Brussel. I den forbindelse deltok vi på flere møter på EUnivå i 2020. I tillegg har NIF vært involvert i idrettsrelaterte saker i regi av Europarådet. NIF sentralt har i 2020 deltatt i et EUprosjekt via EUs støtte program Erasmus+ Sport: «POINTS» (2018– 2020) med godt styresett som tema.
I tillegg videreførte kull (2019–2021) av norske idrettsledere fra særforbundene utdanningsprogrammet Nordic Inter national Leadership Education (NILE) i samarbeid med Sverige, Finland, Danmark og Nederland. Kullet avslutter sitt utdanningsløp i juni 2021.
NIF arrangerte et digitalt seminar for politisk valgte internasjonale representanter fra norsk idrett. Tema for seminaret var antikorrupsjonsarbeid i internasjonal idrett. Representanter fra blant annet Utenriksdepartementet, International Olympic Committee (IOC) og Global Association of International Sports Federations (GAISF) bidro med faglige innspill.
Siden 2017 har norske og kinesiske myndigheter hatt et idrettssamarbeid, der NIF har hatt det koordinerende ansvaret på norsk side. Hovedformålet med sam arbeidet er å videreutvikle utveksling og samarbeid på idrettsområdet, og å fremme gjensidig forståelse og vennskap mellom Kina og Norge. Avtalen varer til og med OL og Paralympics i Beijing 2022.
Samarbeidet har siden oppstart blitt konkretisert gjennom to handlingsplaner, én gjeldende for 2018 og én for 2019 til 2020. Handlingsplanene inneholder samarbeid og utveksling innenfor nordiske grener, skiskyting, håndball, bordtennis, snowboard og samarbeid om antidoping, idrettsforskning og utdanning. Handlingsplanene har en verdiplattform som ligger til grunn for alt samarbeid og utveksling mellom de to nasjonene.
2020 ble et annerledes år for idrettens Kina-samarbeid. De to større avtalene med Meråker videregående skole og NTG Lillehammer ble fullført i henhold til avtale våren 2020.
På grunn av Covid-19-situasjonen reiste de kinesiske utøverne og trenerne hjem tidligere enn planlagt. Bordtennisforbundet og Håndballforbundet hadde besøk av kinesiske utøvere og trenere i januar, men øvrige planlagte aktiviteter måtte utsettes eller avlyses.
Norges Skiskytterforbunds smøresamarbeid med det kinesiske skiskytterlandslaget har vært vellykket for begge parter. Tidlig i 2020 ble imidlertid Norges Skiforbund og kinesisk side enige om avslutning av hoppsamarbeidet. Når det gjelder antidopingseminarer, har NIF som følge av mindre aktivitet opplevd mindre etterspørsel etter dette. I juni ble det gjennomført et digitalt antidopingseminar.
Gjennom 2020 har det vært kontakt og oppdateringsmøter mellom NIF og Den kinesiske olympiske komité. I juni arrangerte NIF og Den kinesiske olympiske komité et todagers digitalt evaluerings møte der både norske og kinesiske parter i avtalen deltok.
NIFs internasjonale utviklingssamarbeid er i all hovedsak finansiert gjennom en flerårig samarbeidsavtale med Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). 2020 var andre året i en treårig avtale.
NIF samarbeider hovedsakelig med partnerorganisasjoner i Zambia og Zimbabwe. Dessverre rakk partnerne så vidt å komme i gang med årets aktiviteter da covid-19 tvang samarbeidslandene til å stenge ned samfunnet. Selv om pande mien vedvarte ut 2020, ble de strenge smitteverntiltakene lempet på i perioder. Det gjorde at NIFs partnere igjen kunne tilby idrettsaktiviteter til barn og unge i begrenset omfang. Resultatene for 2020 viser at mange av de planlagte aktivitetene ble gjennomført, men at antall deltakere var langt lavere enn planlagt.
Norad har vært en god støttespiller under pandemien. Til tross for nedstenging av samfunnet i NIFs samarbeidsland og begrenset aktivitetsnivå, har den finansielle støtten fra Norad blitt opprett holdt. I tillegg ble den treårige avtalen med Norad, som etter planen skulle fullføres i 2021, forlenget med ett år og løper nå ut 2022. Dette er veldig positivt og skaper større forutsigbarhet for NIF og partnerne i sør.
I 2020 inngikk NIF avtale med den norske paraplyorganisasjonen Atlasalliansen om et ettårig prosjekt, Together for Inclusion. Prosjektet skal styrke mulighetene for barn og unge med funksjonsnedsettelse i Zambia til å delta i fysisk aktivitet og organisert idrett. Flere av NIFs partnere i Zambia er involvert i implementeringen av prosjektet som etter planen skal fullføres i løpet av 2021.
2020 ble også et uvanlig år for utvekslingsprogrammet Idrettens fredskorps. NIF signerte ny avtale med Norec, først for de resterende seks månedene av 2020 som ikke var dekket av 2019 til 2020-avtalen, og deretter for 2021.
Begge avtalene er forbeholdt at det ikke skjer noen fysisk utveksling. NIF har derimot fått midler til å nå mål innenfor styrking av partnerskapet med organisasjonene i sør, økt lokal aktivitet gjennom et internt utvekslingsprogram i Malawi og Zambia, og utvikling og utbedring av utvekslingsprogrammet for årene som kommer. Slik blir vi klare for å sette i gang idrettens fredskorps når pandemien er over. I mellomtiden er NIF med på å gi et bredere idrettstilbud i sør, utvikle sterkere partnere og en styrket utveksling for fremtiden.
Styrking av idrettstilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse er et prioritert område i NIFs internasjonale utviklingssamarbeid. Vi håper å kunne videreføre og utvikle arbeidet som har blitt startet med Togheter for Inclusion-prosjektet.
NIF implementerte endringene i WADC med virkning fra 1. januar 2021 og har arbeidet med lovgivning knyttet til antidopingarbeidet.
Målet med idrettens antidopingarbeid er å sikre alle utøvere retten til å delta i dopingfri idrett. Det krever aktiv innsats fra hele den organiserte idretten. God opplæring kombinert med tydelig og god informasjon som er lett tilgjengelig, er avgjørende for å lykkes med forebyggende verdiarbeid.
Samspill mellom blant annet Antidoping Norge (ADNO), Olympiatoppen, NIF sentralt og særforbundene er også avgjørende. NIF har i 2020 videreutviklet samarbeidet med ADNO innenfor det forebyggende arbeidet ved å samordne regel messige møtepunkter og felles opplæring på tvers av de to organisasjonene. NIF har også sendt informasjon om antidoping arbeid ut til 11 000 idrettslag.
I 2019 vedtok Idrettstinget å styrke arbeidet med etisk og trygg idrett, med et mandat om å utrede tiltak som vil utvikle organisasjonens arbeid på feltet. Perioden gjelder fram til tinget i 2021, og i neste tingperiode fram mot 2023.
I perioden 2019 til 2021 har NIF jobbet med forbedringsområder og felles rammer for hele idrettsorganisasjonen knyttet til en etisk og trygg idrett.
I første del av 2020 startet NIF en arbeidsgruppe for å definere arbeidsform, metode, prosess og rammer for arbeidet. I andre del ble det konkretisert spesifikke tiltak som skal styrke arbeidet med etisk og trygg idrett for hele idrettsorganisasjonen. Leveransene inkluderer:
Disse utgjør fem separate, men tematisk sammenhengende leveranser, og presenteres for Idrettstinget våren 2021.
NIF jobber aktivt med å forebygge og håndtere varsler om seksuell trakassering og overgrep i idretten. I 2020 startet en samlet idrettsorganisasjon året med et seminar om temaet på Idrettsgallaen – og i februar lanserte vi konseptet Trygg på trening i samarbeid med Redd Barna.
Våren 2020 ble NIF med i prosjektet til Europarådet om barns beskyttelse i idretten, Child safeguarding in Sport, i regi av EPAS (Enlarged Partial Agreement on Sport).
Arbeidet med politiattester for personer med ansvar for barn og ungdom i idrettsaktiviteter har hatt en viktig og positiv utvikling. Høsten 2020 startet et samarbeid med Politidirektoratet for å se på viktige forbedringer for ordningen.
Arbeidet for en etisk og trygg idrett med konkrete leveranser som etiske leveregler, forbedringer av system for varsling og påtale av varslingssaker, har også hatt god fremdrift. Hver leveranse styrker organisasjonens rammer for arbeid mot seksuell trakassering og overgrep, og håndtering av varslingssaker. Det vil bli lettere å varsle, saksbehandling av varsler blir mer standardisert og det fremmer en sterkere kultur for å si ifra når retningslinjer brytes.
Norsk idrett har egne retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep, som også omfatter risikoatferd. I 2017 ble det presentert en veileder for håndtering av saker som gjelder seksuell trakassering og overgrep i idretten. Denne, sammen med de foreslåtte forbedringer til system for varsling fremmet i år, legger til rette for at brudd på retningslinjene blir rapportert og håndtert. NIF gir også råd til ansvarspersoner, trenere, utøvere, foreldre og andre som har spørsmål om slike saker. I 2020 doblet vi sekretariatets kapasitet til oppfølging av slike saker.
NIFs erfaring på området er etterspurt internasjonalt. I løpet av 2020 bidro vi blant annet til IOCs opplæringstilbud på temaet for internasjonale særforbund og som deltager i Europarådets ekspertgruppe om seksuell vold mot barn.
Våren og sommeren 2020 ble rasisme satt på dagsordenen, både i samfunnet og i idretten. Idretten kom med en egen resolusjon mot rasisme på NIFs ledermøte 5. juni 2020.
I flere mediesaker sto personer fram med sine rasisme-erfaringer i idretten. På et møte hos Kulturministeren 18. juni 2020 presenterte idrettspresidenten tre tiltak NIF ville gjennomføre:
NIF deltok også i utvalget som på oppdrag fra Kulturministeren over sommeren arbeidet med forslag til tiltak for å bekjempe rasisme i idretten. I september leverte utvalget sin rapport med fem tiltak:
I september lanserte NIF en egen veileder for håndtering av rasisme og diskriminering i idretten. Denne gjør det lettere for idrettslag og andre organisasjonsledd å håndtere hendelser, men gir også råd til de som blir utsatt for eller registrerer slike handlinger. I oktober ble det lansert en oppdatert veileder og skolering for valgkomiteer som også tar opp etnisk mangfold hva gjelder etnisitet og landbakgrunn.
Høsten 2020 ble en arbeidsgruppe med deltakere fra særforbund og idrettskretser opprettet for å vurdere tiltak og styrking av regelverk for en mer enhetlig behandling og håndtering av rasisme og diskriminering i norsk idrett. Utvalget leverte sin rapport rett over nyttår, som blant annet inneholder forslag til endringer i NIFs lov.
Den langsiktige kampanjen #STOPP ble lansert i starten av desember, og skal være en ressurs for idretten på alle nivå i arbeidet mot diskriminering.
I 2020 gjennomførte NIF datainnsamling til en rapport som skal kartlegge status i særforbundene. Rapporten ferdigstilles i 2021.
Foto: Pernille Ingebrigtsen
Strategi- og organisasjonsutviklingsprosjektet (SOU)
SOU-prosjektet ble startet opp som en følge av moderniseringsprosjektet og NIFs scenarioarbeid i forbindelse med koronapandemien. NIFs ambisjon er å bli verdens beste idrettsorganisasjon, hvilket stiller store krav til NIF som organisasjon. Vi skal være godt rustet til å møte hurtige endringer i samfunnet, teknologiske muligheter, organisasjonsleddenes forventninger, det omkringliggende politiske landskapet og norsk idretts rammebetingelser.
Det er ikke bare pandemien isolert sett som øker behovet for endring. Det er også andre trender og endringsdrivere som stiller krav til et moderne og effektivt NIF.
Prosjektets mandat og virksomhetsmål har vært å skape en drivende og utviklingsorientert organisasjonskultur som gjør NIF sentralt til sterkeste pådriver og støttespiller for alle organisasjonsledd – for å sikre at hovedmålene i Idretten vil! realiseres.
For å levere på virksomhetsmålet fikk prosjektet definert tre effektmål for modernisering og utvikling av NIF:
Prosjektet ble etablert i august 2020 med styringsgrupper, prosjektleder og prosjektgruppe, som har jobbet frem SOU-rapporten med løsningsforslag og anbefalinger. En endelig rapport vil overleveres generalsekretæren i siste del av februar 2021. Implementeringen vil starte fra mars 2021, og det forventes at ny organisasjonsstruktur er på plass i siste kvartal 2021. Prosjektets tidslinje og hovedleveranser er beskrevet i modellen nedenfor.
NIF har gjennomført en digital presentasjon i organisasjonen for nye generalsekretærer. Vi tar også en rådgivende rolle overfor nye generalsekretærer i særforbund.
I november gjennomførte NIF en digital lederutviklingssamling som tok for seg temaet «ledelse i kriser». 43 generalsekretærer og organisasjonssjefer deltok.
Kull 2 i mentorprogram for unge ledere ble avsluttet i april med 20 deltagere. Nytt kull ble startet opp i september med 20 deltagere.
I samarbeid med Norges idrettshøgskole fikk cirka 90 deltagere fra idrettsorganisasjonen mulighet til å gjennomføre en nettbasert studie på «organisasjon og lederskap i idretten».
NIF har jobbet mye med å overføre kompetansetiltak og prosesser over på digitale plattformer. Organisasjonsavdelingen bistår og rådgir styreledere som har spørsmål og utfordringer knyttet til organisasjonen og organisasjonsutvikling.
I 2020 ble det gjennomført styrekurs for åtte særforbund. To av kursene ble gjennomført digitalt. Det ble gjennomført digitalt kurs for valgkomiteer med cirka 90 deltagere. Tre idrettskretser og 16 særforbund meldte seg på Idrettens styringsbarometer. Resultater og gjennomføring skjer i 2021.
NIF hadde god fremdrift på arbeidet med digitalisering av norsk idrett i 2020. Det har gitt store fremskritt når det gjelder å bruke digitale løsninger for å gjøre det enkelt å være en del av norsk idrett.
Vi har lyktes med å understøtte idrettens behov for å erstatte fysiske møter og kurs med digitale. Det har gitt betydelig effekt i 2020.
Norsk idrett brukte digitale verktøy strategisk for å sikre en god kartlegging og analyse av konsekvensene av covid-19, og for å tilby opplæring i smittevern og oppmøteregistrering. Dette er gode eksempler på hvordan modernisering av idrettens felles digitale plattform har klart å levere gode digitale tjenester raskere og med bedre kvalitet.
Nedenfor følger en kort redegjørelse for status knyttet til de viktigste leveransene i 2020.
I 2020 var det et sterkt fokus på å sikre kvalitet på data om personer og medlemskap, samt betalinger av medlems- og treningsavgift. Dette arbeidet har vært tidkrevende, men per 31. desember 2020 brukte samtlige idrettslag, med unntak av 356 idrettslag, medlemssystem med godkjent integrasjon. Det ble gjort et betydelig arbeid for å sikre kvalitet på løpende oppdateringer fra idrettslag som benytter medlemssystemer fra tredjeparter. Det har gitt vesentlig bedring av datakvaliteten.
NIF har sett en klar økning i antallet digitale tjenester som bruker Idrettens ID-løsning. Ved årsskiftet hadde denne om lag 826 000 aktive brukere. Dette er en økning på om lag 150 000 i løpet av 2020. En felles ID er et viktig virkemiddel for å sikre en forenkling for alle tilknyttet norsk idrett.
I 2020 ble det gjennomført betydelige forbedringer i idrettens felles medlemssystem. I løpet av 2020 ble Klubbadmin forbedret, og vi lanserte første versjon av et nytt skybasert medlemssystem (IMS) som skal ta over for Klubbadmin på sikt. Per 31. desember 2020 var om lag 6 900 ordinære idrettslag registrert med vårt digitale medlemssystem (Klubbadmin og IMS) og 935 som var registrert på tredjepartsløsninger.
I 2020 ble det gjort betydelige forbedringer av eksisterende arbeidsprosesser knyttet til hovedfunksjonene hos idrettslag. Det vil si administrasjon av medlemmer, fakturering og kommunikasjon. I det nye medlemssystemet ble fokuset rettet mot idrettslag knyttet til gym, turn og kampsport.
Høsten 2020 ble det lansert en ny digital fellestjeneste som støtter honorarer, utlegg og dommerregninger. Denne løsningen er i første omgang integrert mot Tuneringsadmin og automatiserer prosesser knyttet til håndtering av dommerregninger for alle lagidrettene, bortsett fra fotball. Per årsskiftet var det 538 organisasjonsledd som hadde tatt i bruk løsningen, og det var håndtert 11 687 krav.
I løpet av året jobbet NIF med en felles digital tjeneste knyttet til trenerrollen, en felles trenerattest og en felles politiattestløsning som alle lanseres i 2021.
Det ble gjort et betydelig arbeid med å tilrettelegge for en god gjennomføring av digitale møter, årsmøter, ting og digitale kurs for alle organisasjonsledd tilknyttet NIF. Dette arbeidet har gjort at norsk idrett har klart seg vesentlig bedre enn andre virksomheter i perioden med nedstengning.
I løpet av 2019 og 2020 har vi etablert en god felles løsning for å sikre kvalitetssikrede innsiktsdata på det som er et felles behov i norsk idrett. Dette arbeidet har vært gjennomført med involvering fra både særforbund og idrettskretser. Innsikt- og analyseområdet er en ny felles digital tjeneste og det har her vært gjort betydelige investeringer i perioden 2019 til 2020.
Arbeidet har gitt oss en god felles plattform og har sikret oss gode innsiktsrapporter og analyser innenfor en rekke områder. Flere organisasjonsledd har hatt god effekt av plattformen så langt, og det er ønskelig med videreutvikling av løsningen og utvidelse med nye datakilder.
Per årsskiftet inneholdt løsningen data og rapporter knyttet til følgende hovedområder: medlemsdata, økonomidata, covid-19, anlegg og befolkningsdata og kurs og kompetanse. Plattformen benyttes per 31. desember 2020 av totalt 293 brukere.
I 2020 ble det inngått flere avtaler med tredjeparter som sikrer eierskap til data, og som legger til rette for gode digitale tjenester og nye inntektsstrømmer for norsk idrett.
I samarbeid med eksterne partnere ble det jobbet med å utvikle flere spennende digitale tjenester som blir lansert i 2021, blant annet:
Fotballglede på banen.
Gorm Kallestad / NTB
Siden 2011 har NIF og særforbundene samarbeidet målrettet med trenerutvikling gjennom rammeverket Trenerløypa, herunder Trener 1-, 2-, 3- og 4-utdanning, samt etter- og videreutdanninger.
Ved utgangen av 2020 hadde 51 særforbund ferdigstilt en treningsutdanning. Flere forbund reviderte også sine Trener 1- og 2-utdanninger i 2020.
I 2020 ble det planlagt flere tiltak for trenerutviklerne, men grunnet koronasituasjonen var ikke dette mulig. Høsten 2020 startet NIF arbeidet med å digitalisere sin trenerutvikler-skolering med mål om gjennomføring i 2021. NIF og Olympiatoppen arrangerte også Trener 3-utdanning innenfor fellesidrettslige temaer.
Flere særforbund startet allerede med å tilpasse utdanningene sine digitalt våren 2020. Siden da har det vært en formidabel utvikling der flere og flere tilpasser seg den digitale hverdagen.
Suksess med e-læring
NIF har utviklet e-læringsmoduler på Trener 1- og Trener 2-nivå innenfor Trenerløypa. Den inneholder blant annet modulene «Ren utøver» om antidoping og «Sunn idrett» om spiseforstyrrelser og ernæring.
HLR med Mini Anne er en obligatorisk kursdel for særforbundene innenfor Trenerløypa på Trener 1-nivå. NIF hentet inn 1 400 dukker fra Norsk Gjenoppliving for formålet.
For første gang arrangerte NIF et digitalt etter- og videreutdanningstiltak sammen med Sunn idrett innenfor tematikken «Kommunikasjon omkring mat, vekt og kropp».
NIF samarbeider fortsatt tett med internasjonal avdeling for trenerutvikling, deriblant trenerutviklere i sørlige Afrika (zone 5) og spesifikt med Zambia. Vi har også innordnet oss i et felles globalt rammeverk fra The International Council for Coaching Excellence (ICCE).
Ny attest for trenere
I løpet av 2020 har NIF jobbet med en trenerattest som skal gjelde for alle barn og ungdomstrenere i norsk idrett. Trenerattesten går gjennom de viktigste oppgavene og forventningene som stilles til treneren, og kommer i to versjoner: Én for trenere i barneidretten og én for trenere i ungdomsidretten.
Når attesten er fullført, vises kompetansen på den enkeltes Idretts-CV. Treneren får også tilgang til fagstoff og tips fra noen av Norges fremste trenere og utøvere. Trenerattesten ble rullet ut i første kvartal 2021.
https://www.idrettsforbundet.no/tema/trener/artikler/om-trenerattesten
Samarbeider med høgskolene
I 2020 har NIF samarbeidet med høgskoler som tilbyr trenerutdanningsprogrammer. Målet er at studentene skal få godkjent trenerutdanning innenfor Trenerløypa, og kobles til respektive særforbund i utdanningsperioden.
Norges idrettshøgskole (NIH) og NIF har underskrevet en lisensavtale for bachelor-utdanningen som blant annet regulerer ansvarsfordeling og sertifisering av trenerne. Trenerløypa er tilpasset akademiske krav, som betyr at studentene får godkjenning som trenere i eget særforbund òg akademisk grad fra NIH. NIF har også jobbet med lignende tilpasninger på Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Telemark og Høgskulen i Sogn og Fjordane, med mål om ferdigstilling i 2021.
I januar 2020 ble Sunn idrett en del av NIF.
Sunn idrett er et satsningsområde som skal fremme sunne idrettsmiljøer med kunnskap, gode holdninger og verdier knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon. Sunn idrett jobber primært med å spre kunnskap om kosthold og idrettsernæring via foredrag, undervisning og kurs. Unge utøvere, trenere og foreldre en viktig målgruppe.
2020 var et overgangsår for Sunn idrett – som fra å jobbe primært for fire eierforbund (langrenn, skiskyting, orientering og friidrett) har tilnærmet seg hele idretten og overgang til ny organisering i NIF.
I spillemiddelsøknaden for 2020 hadde idretten et mål om å øke andelen kvinnelige ledere på idrettslagsnivå fra 27 prosent til 29 prosent. Resultatet ble 28 prosent.
Utvikling Idrettslagsledere:
| 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
| 25,4 % | 26,2 % | 27,1 % | 27,8 % | 27,9 % |
Idrettens kjønnsbarometer viser følgende utvikling på andelen kvinnelige ledere i idrettskrets og særforbund:
Generalsekretærer 2019:
18 kvinner av 55 = 32,7 %
Generalsekretærer 2020:
19 kvinner av 55 = 34,5 %
Presidenter 2019:
8 kvinner av 55= 14,5 %
Presidenter 2020:
9 kvinner av 55 = 16,4 %
Organisasjonssjefer 2019:
4 kvinner av 11 = 36,4 %
Organisasjonssjefer 2020:
4 kvinner av 11 =36,4 %
Kretsledere 2019:
0 kvinner av 11 = 0 %
Kretsledere 2020:
2 kvinner av 11 = 18,2 %
Følgende tiltak er gjennomført i 2020:
Idrettens kvinnedag
Idrettens kvinnedag ble feiret for fjerde gang i 2020, i selskap med mer enn 400 digitale deltagere. Totalt 42 kvinner, hovedsakelig fra idrettskrets og særforbund, har siden 2017 gjennomført mentorprogram for kvinnelige ledere.
https://www.idrettsforbundet.no/nyheter/2020/grasrota-er-best-pa-kvinnelige-ledere-i-norsk-idrett/
Ny ressursgruppe
Idrettsstyrets vedtak og ambisjon om 40 prosent kvinnelige ledere innen 2023 resulterte i etablering av en ny ressursgruppe. Den består av næringslivsledere, politikere og sentrale tillitsvalgte som skal arbeide med kjønnsbalanse i idretten.
Prosjektmidler til kvinnelige ledere
I 2020 tildelte NIF fire idrettskretser og 14 særforbund prosjektmidler til egne mentorprogram og nettverksmøter for kvinnelige ledere. NIF jobber for å sikre jevn kjønnsbalanse blant deltakerne i programmene som gjennomføres. Dette gjelder blant annet lederutviklingsprogram og mentorprogram for unge ledere.
Lederkurs for ungdom er et todelt kurs for unge ressurspersoner mellom 15 og 19 år. Målet med kurset er å forberede kursdeltakerne på lederverv i ulike deler av klubbarbeidet i norsk idrett.
På Idrettstinget i 2019 ble det gjort flere vedtak for å stimulere til økt ung medbestemmelse blant tillitsvalgte i idrettsorganisasjonen. Idrettsstyret ble bedt om å starte et evaluerings- og utredningsarbeid om hvordan man sikrer unges medbestemmelse i norsk idrett, i henhold til satsingsområdet Ungt lederskap i Ungdomsløftet 2012-2022. Idrettsstyret ble også bedt om å utarbeide forslag til tiltak basert på resultatene av evalueringen og utredningen (vedtak 13.19., Idrettstinget 2019).
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, og Norges idrettshøgskole (NIH) ved prosjektleder Anna-Maria Strittmatter skrev rapporten «Ung medbestemmelse i norsk idrett» som ble lansert i 2020.
Rapporten tar opp flere problemstillinger og spørsmål knyttet til ung medbestemmelse. Arbeidsgruppen foreslo tiltakene vist i modellen under:
1. januar 2020 var ny regional struktur på plass. Antall idrettskretser var redusert til 11, hvorav 13 av 17 kretser var gjennom en sammenslåingsprosess som ble sluttført høsten 2019. I 2020 har de sammenslåtte idrettskretsene jobbet med å få overgangen til ny krets til å fungere, både på styre- og administrativt nivå – samt ut mot sine eksterne samarbeidspartnere og særidrettene. Idrettskretsene har lagt ned et stort arbeidpå dette området i et krevende år.
NIF har bistått ved behov, både med gjennomføring av styreseminarer og prosesser for kulturbygging.
I 2019 startet NIF arbeidet med å etablere regionale fagteam. 1. januar 2020 var disse en realitet. Det ble etablert syv fagteam på tvers av idrettskretsene, med fagansvarlige fra NIF som teamledere. Hensikten er å styrke samhandlingen mellom idrettskretsene og mellom idrettskretsene og NIF. Fagteamene skal også sikre en mer enhetlig behandling på tvers av landet.
Følgende fagteam er etablert:
Fagteamene har hatt jevnlige møter, og de jobber med konkrete tiltaksplaner. Tilbakemeldingene viser at denne måten å jobbe på bedrer samhandlingen og styrker kommunikasjonen. Fagteamene skal evalueres i 2021.
Mangel på idrettsanlegg er en av de største barrierene for å delta i fysisk aktivitet blant barn og ungdom. Derfor har Norges idrettsforbund etablert et fagteam som skal bidra til å legge til rette for et mer mangfoldig idretts- og aktivitetstilbud.
