De siste to årene har for alvor vist hvor viktig idrett og idrettsorganisasjonen er. Da det ble stille på idrettsarenaen, ropte tomrommet høyt etter lek, konkurranse, samhold og et yrende idrettsliv.
For idrettens egenverdi av glede og fellesskap handler om hvor stor del vi er av manges hverdag, om konsekvensene for enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn når idretten stenges ned, og om hva vår aktivitet betyr for frivillighet, samhold og inkludering.
Da vi oppsummerte konsekvensene av koronaen for ett år siden, var det – ikke overraskende – en stor nedgang i medlemstall, frivillighet og aktivitet. 2021 ble enda et unntaksår. Ved utgangen av april 2022 får vi tallene for 2021. Jeg er spent på om nedgangen har vedvart og hvor nedgangen er størst og minst. De nye tallene vil være utgangspunktet for det videre arbeidet mot målet om å i det minste være på samme sted 1. januar 2023 som før pandemien startet.
Vi måtte balansere respekten for nasjonalt smittevern med idrettens ønske om å være en del av løsningen for kontrollert gjenåpning.
Vi skal tilbake til idretten
2021 ble dessverre «mer av det samme» som vi hadde i 2020. Fortsatt preget koronapandemien idretten på nesten alle områder. Fortsatt handlet hverdagen mest om smittevern, begrensninger, kompensasjoner og utålmodig venting på å vende tilbake til normalsituasjonen for idrettslag og særforbund. Fortsatt var vi avhengige av tålmodighet fra idretten og støtteordninger fra staten for å komme i gang med aktivitet og se idrettsgleden utfolde seg i alle landets små og store anlegg. Og hele tiden hadde vi tett dialog med myndighetene. Vi måtte balansere respekten for nasjonalt smittevern med idrettens ønske om å være en del av løsningen for kontrollert gjenåpning.
Etter en vår og en sommer med gradvis gjenåpning og den sterke og storstilte kampanjen #tilbaketilidretten, som ble lansert samtidig som myndighetene åpnet opp samfunnet i september, kom tilbakeslaget i form av enda en runde med nye, kraftige omikron-restriksjoner. Fra optimisme til pessimisme skapte usikkerhet inn i 2022. Likevel har vi stadig ukuelig tro på at også dette kommer til å gå over. Og det gjør det. Alt blir bra.
Endelig landet momsen
Det har vært urettferdig og umulig å forstå at det offentlige har full momskompensasjon på sine kostnader, og at næringslivet får tilbakebetalt sine kostnader, mens frivillige organisasjoner måtte betale moms på varer og tjenester. Gjennom mange år har vi kjempet for å få kompensert disse kostnadene. Kompensasjon har det også vært – men aldri fullt ut, og alltid som et diskusjonstema i statsbudsjettet.
I Hurdalsplattformen lovet den nye regjeringen å innføre full og regelstyrt merverdiavgiftskompensasjon. Det var en seier for tålmodig, langsiktig og målrettet arbeid fra hele frivilligheten, og jeg er stolt over den avgjørende rollen norsk idrett har spilt for å få dette til. Nå kommer vi i mål, og vi skal glede oss over hva alt dette kommer til å bety for hele idrettsbevegelsen.
Det var en seier for tålmodig, langsiktig og målrettet arbeid fra hele frivilligheten, og jeg er stolt over den avgjørende rollen norsk idrett har spilt for å få dette til.
Idrettstinget 2021
Dette var det første tinget etter at det i 2019 ble vedtatt toårige tingperioder. Covid-19 gjorde at idrettsstyret valgte å dele opp tinget, i håp om at det skulle være mulig å møtes fysisk høsten 2021. Og slik ble det: et digitalt ting på våren og en fysisk forlengelse på høsten.
Av viktige saker som ble vedtatt, vil jeg gjerne trekke fram den helhetlige satsingen på en etisk og trygg idrett. Vi etablerte en påtalenemnd, et etisk råd, etiske leveregler og et varslingssystem for håndtering av varslingssaker. En slik sammenhengende helhet av tiltak vil bidra til en enda bedre og tryggere idrett. Det ble også vedtatt et nytt policydokument for internasjonalt verdiarbeid. Det tar våre tre prioriteringer om fair play, godt styresett og bærekraft videre inn i det internasjonale arbeidet.
Innsatsen for mangfoldet i norsk idrett skal styrkes. I sin idrettsstrategi satte også regjeringen av 30 millioner kroner av spillemidlene til tilleggsfinansiering av idrettens arbeid med mangfold og inkludering. Dette «krafttaket for mangfold og inkludering» skal fortsette de neste årene.
Videre gjennomførte tinget en åpen og god debatt om forbudet mot bruk av simulert høyde, som endte med at forbudet ble lagt bort. Tinget besluttet at det skal innføres tydelige retningslinjer.
Norges E-sportforbund trakk søknaden sin om opptak som særforbund, men tinget påla idrettsstyret å følge utviklingen innen e-sport og dataspill nøye fremover.
Idrettstinget vedtok ytterligere tiltak for å styrke idrettens antidopingarbeid. Dette er godt beskrevet under verdiarbeid i årsrapporten. De etablerte strukturene på antidopingområdet må være solide, slik at det aldri kan sås tvil om at avgjørelsene som fattes, er riktige. Det må aldri kunne sås tvil om troverdigheten. Vedtaket innebærer en ytterligere styrking av uavhengigheten i antidopingarbeidet.
Stortingsvalg og statsbudsjett
Norsk idrett er ikke en partipolitisk aktør, men vi sørger for at alle som blir, eller ønsker å bli, valgt til partipolitiske verv, kjenner til idrettens viktigste saker og utfordringer. Ved hjelp av langsiktig prioritering og en veldig god og koordinert innsats fra idrettskretsene kan jeg med sikkerhet si at det ikke var noen partier, og knapt noen enkeltkandidater, som ikke kjente til idrettens fanesaker før valget. NIF mener akkurat det samme uansett hvem som styrer på alle forvaltningsnivåer. Derfor er det viktig at alle vet hva idretten mener og hva idretten trenger.
Vi har arbeidet med å få på plass et nytt nasjonalt toppidrettssenter. I 2021 bevilget Kulturdepartementet penger til forstudium og prosjektering, og Oslo kommune er med. Vi fremmet forslag om finansiering for statsbudsjettet 2023, slik at arbeidet kan begynne neste år. Dagens senter som er bygget for 90-tallets behov, er utdatert og heller ikke tilpasset personer med funksjonsnedsettelser.
I samarbeid med Norges idrettshøgskole tror jeg på at vi skal skape et tverridrettslig, tverrfaglig og ikke minst universelt utformet senter for toppidrett. Det vil bli et senter som befester norsk toppidrett i verdenstoppen, basert nettopp på samarbeid, kompetanse og tverrfaglighet.
I samarbeid med Norges idrettshøgskole tror jeg på at vi skal skape et tverridrettslig, tverrfaglig og ikke minst universelt utformet senter for toppidrett.
Idretten lever – og leverer
Koronapandemien synliggjorde idrettens motstandsdyktighet og bærekraft i det norske samfunnet. Lojalt og samlet var idretten ansvarlige og solidariske med myndighetenes pålegg og begrensninger. Like fullt ble treninger, konkurranser og arrangementer i barne- og ungdomsidretten gjennomført så snart det var mulig over hele landet. Ære være norsk idrett! Jeg mener vi står enda sterkere i det norske samfunnet nå enn før koronaen. Det gir grunn til optimisme for tiden etter pandemien.
Toppidrett i verdensklasse!
Ingen steder trenes det mer og bedre enn i toppidretten. Den norske toppidrettsmodellen krever et nært og godt samarbeid mellom særforbund og NIF ved Olympiatoppen. Tvers gjennom pandemien leverte norsk toppidrett fortsatt oppsiktsvekkende gode resultater. Jeg er imponert over utøverne og vil skryte av særforbundenes arbeid og den verdifulle samhandlingen med Olympiatoppen.
Til tross for ett års utsettelse leverte Norge sitt beste sommer-OL siden 2004 – med fire gullmedaljer, to sølvmedaljer og to bronsemedaljer under OL i Tokyo. Troppen nådde også sitt mål om åtte medaljer totalt. I Paralympics nådde vi nesten helt til målet. Den helhetlige fremgangen fortsetter med to gull og to bronsemedaljer.
Begge troppene, sammen med ledere og hele støtteapparatet fra særforbund og Olympiatoppen, fortjener en stor takk for forberedelser, gjennomføring og resultater. Med disse imponerende resultatene får vi bekreftet styrken i den norske idrettsmodellen fra barneidrett til toppidrett. Jo sterkere bredde, desto bedre topp. Som idrettspresident er jeg så stolt over hele norsk idrett!
En tydelig internasjonal posisjon
Internasjonalt løftet utfordrende situasjoner for menneskerettigheter, blant annet i Qatar og Kina, fram viktige og nyttige debatter i vår egen organisasjon. Idretten og idrettens forbilder og ledere har stor påvirkningskraft. Den skal vi være bevisst på og forvalte med klokskap når vi samhandler med internasjonale kolleger. Idrettsstyret og idrettens mange internasjonale representanter er blitt dyktigere til å samordne seg, stå sammen og arbeide konstruktivt i internasjonale fora. Vi er stolte over at norsk idrett får flere representanter inn i viktige posisjoner i internasjonal idrett.
Én idrett – like muligheter
Høsten 2021 involverte administrasjonen hele organisasjonen i et samarbeid for å løfte fram for idrettsstyret en helhetlig strategi for personer med funksjonsnedsettelser. Parastrategien skal styrke rekruttering, utvikling og mestring for personer med funksjonsnedsettelser i organisasjonen. Én idrett – like muligheter er overskriften, visjonen og rettesnoren for en omfattende rekke gode tiltak. I sum skal tiltakene bli et PARAdigmeskifte i hvordan hele idretten kan legge til rette for paraidrett. Vi skal sammen med myndigheter og samarbeidspartnere virkelig styrke grunnlaget for å realisere idrettsglede for alle.
Bærekraft
Idretten vil! slår fast at idrettsbevegelsen, som en integrert og viktig del av samfunnet, må bidra til en bærekraftig utvikling av kloden. Stortinget har forpliktet seg til FNs bærekraftmål. Idretten kan gi premisser for et bærekraftig samfunn for nye generasjoner. NIF skal legge miljøhensyn til grunn for aktiviteten vår og medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene nås. Gjennom 2021 har NIF jobbet fram grunnlaget for en bærekraftstrategi som skal iverksettes i 2022. Det er riktig, det er viktig, og det er all grunn til å være stolt over at vi systematisk og gjennomgående skjerper dette arbeidet i hele organisasjonen – sammen. Vårt arbeid med bærekraft vil komme hele organisasjonen og samfunnet til nytte.
Til slutt vil jeg gjerne ønske vår nye generalsekretær Nils Einar Aas hjertelig velkommen til idretten. Med hans bakgrunn fra idrett og næringsliv er jeg trygg på at han, sammen med sin dyktige ledergruppe, står godt rustet til oppgavene som venter. I fellesskap vil de få en kompetent stab til å bli enda bedre. Sammen med særforbund og idrettskretser tok NIF sentralt flere viktige skritt i retning mot å bli en mer moderne, digital og fremtidsrettet organisasjon.
Jeg vil takke mine kolleger i idrettsstyret for virkelig å ha stått på gjennom koronaperioden. Takk til hver og en av alle de kompetente og dedikerte menneskene i NIF sentralt, særforbund og idrettskretser som idrettsstyret og jeg har møtt og har hatt gleden av å samarbeide med i 2021.
Til slutt vil jeg takke myndighetene på alle nivåer for et godt samarbeid i en krevende tid. Om vi ikke alltid er blitt hørt, er vi alltid blitt lyttet til. Det viser en anerkjennelse av idrettens betydning i samfunnet og den støtten og tilretteleggingen som er blitt oss til del. Takk.
Tillitsvervet som styreleder i et engasjert og godt idrettsstyre og som idrettspresident i en variert, bred og kompetent idrettsorganisasjon er berikende, lærerikt og – heldigvis – veldig inspirerende.
Med idrettslig hilsen
Berit Kjøll
President